top of page

Velkommen til Brumunddal Dyreklinikk

Trygg, lokal veterinÃĻrklinikk for hund, katt og smÃĨdyr. Ditt kjÃĻledyr fÃĨr omsorgsfull behandling av faglig ekspertise.

Brennerivegen 5, 2380 Brumunddal
Tlf: 623 59 180
brumunddaldyreklinikk@gmail.com

Åpningstider:
Mandag, tirsdag og torsdag 08:00 - 18:00
Onsdag og fredag 08:00 – 16:00 
 

ansatt bilde

Ved akutt ring direkte til klinikken

VÃĨre Tjenester

Poliklinikk

Helsekontroll, vaksinering og generell klinisk undersøkelse.

Atferdskonsultasjon

Hjelp til ÃĨ forstÃĨ og løse atferdsutfordringer hos ditt dyr.

Fôrveiledning

Individuell ernÃĻringsplan for optimal helse og trivsel.

ID-merking

Trygg identifikasjon med mikrochip for hunder og katter.

Passutstedelse

Vi ordner nødvendige reisedokumenter for utenlandsreiser.

Indremedisinske utredninger

Grundig undersøkelse av indre organer og sykdomstilstander.

Hud- og allergiutredninger

Spesialisert hjelp for kløe, utslett og allergiske problemer.

Øyeundersøkelse

Kontroll og behandling av øyesykdommer og skader.

Tannbehandling

Tannrøntgen og behandling med moderne digitalt utstyr.

Laboratorium

Analyse av urin-, avførings-, hud- og blodprøver lokalt.

Kirurgi

Sikre inngrep utført med høy faglig ekspertise og omsorg.

Gassnarkose

Trygg og skÃĨnsom overvÃĨkning under alle operasjoner.

Dagoppstalling

Omsorgsfull pleie for syke pasienter i vÃĨre lokaler.

Digital røntgen

Rask og nøyaktig bildefremkalling for diagnosestøtte.

Drektighetsrøntgen

Bekreftelse og kontroll av antall valper eller kattunger.

Ultralyd buk

Detaljert avbildning av bukhulens indre organer.

Akutthjelp

Vi er klare til ÃĨ hjelpe nÃĨr uhellet er ute og tiden er knapp.

Salg av fôr

Høykvalitetsfôr til hund og katt.

Pleieartikler

Stort utvalg av produkter for daglig stell og velvÃĻre.

Priser

Nedenfor finner du en oversikt over vÃĨre mest etterspurte tjenester. Merk at priser kan justeres basert pÃĨ vekt og tidsbruk. Kontakt oss gjerne for pristilbud pÃĨ andre behandlinger.

Konsultasjon

Konsultasjon enkel

995,-

Konsultasjon standard

1663,-

Konsultasjon utredning 

2356,-

Kontroll enkel

849,-

1084,-

Kontroll utredning 

Vaksiner & Forebyggende

Vaksine hund

849,-

Vaksine katt

849,-

ID-merking

1000,-

Resept

205,-

Kirurgi 

Kastrering hannkatt

1374,-

Kastrering hunnkatt (inkluderer body, smertelindring og sÃĨrkontroll)

2577,-

Bildediagnostikk

Ultralyd drektighet

1188,-

Røntgen drektighet

1607,-

HD røntgen under 25kg

2837,-

HD røntgen over 25 kg (tillegg pÃĨ 776,- over 50kg)

2991,-

HD + AD røntgen under 25kg

3662,-

HD + AD røntgen over 25kg

3895,-

Annet

Kloklipp

350,-

Kloklipp med sedasjon

1394,-

Om oss

Brumunddal Dyreklinikk er din lokale partner for trygg og profesjonell dyrehelse. Vi kombinerer moderne teknologi med et varmt hjerte for alle dyr, fra de minste gnagere til store hunder. VÃĨrt mÃĨl er at bÃĨde dyr og eier skal føle seg ivaretatt i en rolig og harmonisk atmosfÃĻre.

Faglig styrke

Vi setter dyrets helse først gjennom kontinuerlig videreutdanning og oppdaterte metoder.

Trygghet

Vi skaper trygge opplevelser gjennom personlig omsorg og rolig hÃĨndtering av alle dyr.

Indi

VÃĨrt team

Sofie
Thea
Rebecca
Hundeoppdragelse Paw

Sofie NÃĻrlie

VeterinÃĻr 

Thea Charlotte Johnstad

VeterinÃĻr

Rebecca Kongrød

VeterinÃĻr

Helene Sofie Marvik

Sofie ble uteksaminert fra Norges veterinÃĻrhøgskole i desember 2019. Hun startet hos oss i september 2020. Faglig interesserer hun seg ekstra for kirurgi og sportsdyrmedisin (halthetsutredning etc) Hjemme har hun fire Vorstehhunder,  Zelda (avbildet), Tuva, Ninni og Vega, Irsk setteren Tiril og katten Elvis. PÃĨ fritiden er hun aktiv med hundekjøring og jakt.

Thea ble ferdig utdannet veterinÃĻr ved Norges veterinÃĻrhøgskole i  slutten av 2021. I januar 2022 startet hun ÃĨ arbeide hos oss. Hun interesserer seg spesielt for tenner og indre medisin.

Rebecca flyttet fra Sverige for ÃĨ studere ved NMBU VeterinÃĻrhøgskolen hvor hun fullførte utdannelsen i 2022. Mens hun studerte jobbet hun pÃĨ bÃĨde Evidensia Oslo Dyresykehus og Evidensia Bryn og Oppsal. Etter endt studie jobbet hun pÃĨ Fredrikstad Dyresykehus, og  i 2024 ble hun en del av vÃĨrt team. Rebecca har alltid hatt en stor kjÃĻrlighet for dyr.  Hjemme har hun og samboeren Rhodesian Ridgeback med navnet  Simba og Ungarsk Vizsla med navnet Embla. PÃĨ fritiden liker de ÃĨ vÃĻre ute i naturen, gÃĨ pÃĨ ski og tilbringe tid i stallen.

VeterinÃĻr

Helene Sofie ble ferdig utdannet i 2009 fra NVH. Hun startet hos oss januar 2025.  Hovedinteresser er indremedisin, bløtvevs kirurgi og ultralyd. Hjemme har hun Engelsk setteren Fenris  og Islandshesten Hugen.

Irene
Margunn
Birgitta
Eldrid
Irene Halsten Nyborg 

VeterinÃĻr /

Margunn Tvedten

VeterinÃĻr/ eier

VeterinÃĻr/ eier 

Birgitta Blohmann
Eldrid Hoel SlotnÃĻs

Irene ble uteksaminert fra NMBU i desember 2022. Hun startet hos oss august 2025.  Hovedinteresser er kirurgi og reproduksjon. Irene jobber bÃĨde med stordyr og smÃĨdyr.  Hjemme har hun korthÃĨrete Vorstehhunden Solo  og den strihÃĨrete Dachsen Tøff jr.

​Margunn ble uteksaminert fra Norges VeterinÃĻrhøyskole i 1992. Hun har etter dette jobbet i kombinert veterinÃĻrpraksis, etterfulgt av 14 ÃĨr ved Lørenskog Dyreklinikk. Margunn har vÃĻrt ansatt ved Brumunddal Dyreklinikk siden vÃĨren 2012 og i 2014 ble hun daglig leder og medeier i klinikken. Hennes hovedinteresser er kirurgi, reproduksjon og atferd. Innen disse feltene har hun sin etterutdanning blant annet fra European School for Advanced Veterinary Studies (ESAVS). Hun er godkjent av NKK for utstedelse av patellattest. Hjemme driver hun oppdrett av Chesapeake Bay Retriever.

Birgitta er født og oppvokst i Sør-Tyskland. Hun ble utdannet i Berlin 1982-1988. Etter studiene tok hun en doktorgrad etterfulgt av master i tropisk veterinÃĻrmedisin. I fire ÃĨr jobbet hun i kombinertpraksis før hun flyttet til Norge i 1996. Hun jobber med kombinertpraksis i tillegg til ÃĨ ha vÃĻrt daglig leder her ved klinikken i mange ÃĨr. ​Birgitta interesserer seg spesielt for tenner hos hund, katt og hest. Hun er godkjent av NKK for utstedelse av patellattest. Hjemme har hun kattene Leo og Sara.

Uteksaminert fra Norges VeterinÃĻrhøgskole i 2000. Har siden hun var ferdigutdannet jobbet i kombinertpraksis, men den siste tiden hovedsakelig med produksjonsdyr. Av og til hjelper hun til pÃĨ klinikken. Eldrid er medeier i klinikken. Hjemme driver hun oppdrett av shetlandsponnier og er stadig ÃĨ se pÃĨ utstillinger med sine flotte ponnier

VeterinÃĻr / eier

Helene
Guro
Anne Lise
Helle
Helene Holthe

Dyrepleier

Guro Hansen

Dyrepleier

Anne Lise Røgeberg

Helene var ferdig utdannet dyrepleier fra Norges veterinÃĻrhøgskole i 2011. I tillegg til erfaring fra smÃĨdyrsklinikker har hun ogsÃĨ erfaring fra gÃĨrdsarbeid med og uten dyr i bÃĨde innland og utland. Hun har ogsÃĨ jobbet pÃĨ et hunde- og kattehotel. Hun begynte hos oss i juni 2021.  Hjemme har hun katten Enya og Golden retrieveren Indie.

Guro gikk ut av dyrepleierstudiet ved Norges veterinÃĻrhøgskole i 1997. Hun har tidligere jobbet som dyrepleier ved Jessheim dyreklinikk og Norges veterinÃĻrhøskole. I tillegg har hun ogsÃĨ jobbet som avløser i grisebesetninger, eggproduksjon og staller med trening/avl av hest. Guro ble ansatt hos oss i oktober 2012. Hun er mest oppdatert innen kirurgi blant vÃĨre dyrepleiere.  Hjemme har hun hester,  katt, høner og duer. Hun driver oppdrett av P.R.E. (Pura raza espaÃąola) hester

Dyrepleier

Helle Rønning

Anne Lise studerte til veterinÃĻrsygeplejerske ved Hansenberg skole i Kolding, Danmark. Hun hadde praksisperioder hos oss, og ved ferdig utdannet i 2016 ble hun fast ansatt. Anne Lise er mest oppdatert pÃĨ tannhelse hos hund og katt blant vÃĨre dyrepleiere.  Hjemme har hun katten Lennart.

Helle fullførte Dyrlegeassistentstudiet vÃĨren 2023 gjennom Fagsenteret og startet hos oss i september 2023. Hun jobber seg opp til ÃĨ ta fagbrev i Dyrefaget.  Hjemme har hun katten Koda og Working Cockerene Kano og Kenzo.

Klinikkassistent

Marte Mari
Marte Mari Kristiansen 

Resepsjonist/ klinikkassistent

Marte Mari har hjulpet oss i resepsjonen noen dager i uken siden høsten 2019.  Fra januar  2021 begynte hun ÃĨ jobbe fullt hos oss. Hjemme driver Marte oppdrett av Maine Coon katter. PÃĨ fritiden hjelper hun til i Ekornhjelpen som fostrer ekornunger og andre ville dyr som trenger hjelp.

Dyr og nyttÃĨrsaften

Mange dyr kan reagere pÃĨ bÃĨde syn, lys og lukter i forbindelse med sprenging, skudd og fyrverkeri. Alle disse tingene kan du forberede hunden din pÃĨ om den ikke allerede er blitt engstelig. Er den det kan en slik frykt bli forsterket om du ikke gjør de rette tingene. Her kommer noen tips om hva du kan gjøre for ÃĨ forberede hunden din. Om den allerede er blitt sÃĨ redd at slik trening ikke virker eller du ikke fÃĨr det til, ta kontakt med oss sÃĨ skal vi hjelpe deg! I bunnen ligger genetikken, dvs. alle egenskaper hunden din er født med i kraft av at den har sine gener fra to foreldre. Vi vet at frykt kan ha en arvelig basis, men det miljøet valpen kommer ut for, dvs. deg og ditt liv, kan undertrykke disse tendensene, evt. forsterke det som ligger latent (skjult). Dette kan du gjøre noe med ved ÃĨ vÃĻre bevisst pÃĨ sosialiseringen (= tilpasning til livet) en gjør. ForhÃĨpentligvis kommer valpen fra en oppdretter som er bevist pÃĨ dette. I sÃĨ fall er dette ett godt utgangspunkt for ett langt og lykkelig liv med hunden din. Generell sosialisering er viktig, det gjelder ÃĨ bli trygg i alle miljøer du vet at du kan komme ut for, og det er mye! Det er heller ikke bare ÃĨ vÃĻre ÂĢinnomÂģ situasjonen, men vÃĻre i den lenge nok til at den er blitt sÃĨ OK at valpen kan gjøre sine ÂĢnormaleÂģ ting der, dvs. spise, lÃĻre, etterhvert sove. Ha med deg stol og lesestoff, dette kan ta tid. Det er i denne prosessen lydtilnÃĻrming er viktig. Begynn med ÃĨ la valpen høre bÃĨde vanlige og mer skumle lyder i en hyggelig setting, bruk lav lydstyrke og gjerne mens den spiser mat eller leter opp godbiter. Det kan vÃĻre lurt ÃĨ plassere ut godbitdeponier pÃĨ hyller i huset, slik at du kan la det regne godbiter om det kommer et smell. Om du lar en eller flere godbiter ramle pÃĨ gulvet i det det smeller skal det ikke sÃĨ mye til at hunden forbinder brÃĨk med godbiter. Det finnes lyder ÃĨ fÃĨ kjøpt pÃĨ CD eller man kan finne lyder nett (feks Youtube, Spotify, Itunes), slik at en gradvis kan øke styrken pÃĨ lyden etter hvert som hunden venner seg til den. Rent konkret skal du gjøre klart ett sted du vet hunden føler seg trygg pÃĨ, gjerne en hule (bur) i et rom der gardinene er trukket for evt uten vinduer, ha pÃĨ en radio/rolig musikk. Bruk gjerne et bad eller en kjellerstue. GÃĨ en lang tur med den slik at den er sliten, tren gjerne litt lydighet eller pÃĨ morsomme triks slik at ogsÃĨ hodet er litt slitent, la den fÃĨ en stor porsjon med mat sÃĨ den blir ekstra mett, men luft hunden i god tid før det begynner ÃĨ smelle, og ikke ta den med ut igjen før du er sikker pÃĨ at det er over. Er den ikke vant til ÃĨ vÃĻre aleine mÃĨ du/noen vÃĻre sammen med den. AlkoholpÃĨvirkede mennesker oppfører seg annerledes, dette kan gjøre hunder utrygge pÃĨ sÃĨ mangt tenk over dette. Har du en ekstremt lydfølsom hund kan man dra ett sted rakettlyder ikke nÃĨr, for eksempel pÃĨ hytta eller bestille opphold pÃĨ en rolig kennel. Et middel ÃĨ bruke for ÃĨ la hunden føle seg mer tilfreds er ÃĨ bruke Adaptil. Dette er feromoner pÃĨ boks, som gir hunden en velbehagsfølelse uten at du selv merker noen lukt. Dette mÃĨ igangsettes ca 14 dager før ønsket effekt og varer i nye 14 dager. Det finnes ogsÃĨ flere typer kosttilskudd som kan virke mildt beroligende og angstdempende uten at dette er medisiner. Osteproteinet kasein finnes i ett av dem og i andre finnes det tryptofan, en aminosyre som i kroppen omdannes til serotonin, ett signalstoff som hjernen trenger for ÃĨ fungere. Om det er sÃĨ ille at hunden trenger medisiner for ÃĨ ha det bra, er det viktig ÃĨ vite at det finnes flere midler ÃĨ gi. Noen av de som tradisjonelt har blitt brukt har riktignok gjort hunden din trøtt og sløv, den ser ut som den har det bra. Men den samme medisinen kan øke sanseinntrykket, slik at de skumle lydene faktisk for hunden høres enda skumlere ut. Dette kan vÃĻre med pÃĨ at hunden i vÃĨken tilstand føler seg enda reddere, for i sløv tilstand har den redusert fluktmulighet. Derfor er det viktig ÃĨ snakke med veterinÃĻrene om dette. Avtal time for en slik konsultasjon i god tid før det begynner ÃĨ smelle. Det finnes nÃĨ medisiner som ikke gjør hunden din sÃĨ trøtt, men som demper de før omtalte sanseinntrykkene. Dette kan pÃĨ sikt ogsÃĨ gjøre at hunden din blir mindre redd om du bruker det riktig. Det viktigste du kan gjøre er ÃĨ forebygge, og du mÃĨ begynne med treningen i god tid før nyttÃĨrsaften! Vi kan skaffe lyd CD, Adaptil og noen kosttilskudd som beskrevet for salg, men det aller viktigste er at vi har kunnskapen for ÃĨ gjøre det bedre for deg og hunden din!

Reise med dyr

Kort om reise mellom Norge og Sverige med hund og katt: Alle hunder som skal innføres fra Sverige mÃĨ nÃĨ ha pass, vÃĻre ID-merket og behandling mot revens dvergbendelorm mÃĨ attesteres i hundens pass jmf dagens regler. - Katter trenger ikke ÃĨ behandles mot revens dvergbendelorm, men mÃĨ ha pass og ID-merking for ÃĨ reise mellom Norge og Sverige. - Hunden skal behandles mot revens dvergbendelorm 24-120 timer (1-5 døgn) FØR innreise til Norge. VÃĻr OBS pÃĨ at det fra og med 1/1-17 ikke er tillatt ÃĨ engangs behandle i Norge dagen før man drar pÃĨ handletur til Sverige. Det vil i praksis si at hvis du skal pÃĨ handletur til Sverige (til/fra Sverige samme dag), mÃĨ hunden ha blitt behandlet mot revens dvergbendelorm med to behandlinger attestert i hundens pass med maks 28 dager i mellom (og minimum 1 døgn) FØR du drar til Sverige. I tillegg mÃĨ behandlingen gjentas en 3. gang innen 28 dager. Hvis ikke denne 3. behandlingen utføres, har ikke veterinÃĻren lov til ÃĨ sette i gang et nytt 28 dagers regime hos din hund. Mer angÃĨende reise med dyr finner du pÃĨ Mattilsynets sider

katt kull
Fokus pÃĨ kattevelferd

Kattene fortjener oppmerksomhet! Vi ved Brumunddal dyreklinikk AS ønsker ÃĨ sette ekstra fokus pÃĨ kattevelferd. Viktige stikkord for et godt og langt katteliv er kastrering, ID-merking og vaksinering. Å ha kjÃĻledyr beriker livet! Men det medfører ogsÃĨ et stort ansvar ÃĨ eie et dyr. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige belastninger. Kastrering: NÃĨr vÃĨren kommer, kommer ogsÃĨ kattene i løpetid. Ukastrerte hunn- og hannkatter vil da pare seg og gi opphav til en skokk med kattunger. Hvert ÃĨr vil en god del av disse kattungene vokse opp uten et menneske som passer pÃĨ dem. Da vil historien gjentas for noen; den forlatte kattungen blir selv opphav til nye kattunger uten hjem. Andre vil ikke fÃĨ mulighet til ÃĨ vokse seg store. En ansvarlig katteier tar ansvar og bidrar til ÃĨ unngÃĨ uønskede kattunger! Katter blir kjønnsmodne ved 6-9 mnd alder og de kan kastreres fra 6 mnd alder. P-piller ønsker vi ikke ÃĨ behandle kattene med, ettersom risikoen for utvikling av jusvulster ved slik behandling er stor. Katter som gÃĨr pÃĨ p-piller vil ogsÃĨ kunne bli drektige fordi de spytter ut tabletten, ikke møter opp til rett tidspunkt (pillen skal gis en gang pr uke til samme tidspunkt) eller at de kaster opp pillen. Ved ÃĨ kastrere hunnkatten din, vil du redusere risikoen for utvikling av jursvulst og slippe ÃĨ forholde deg til medisinering hver uke. Kastrerte katter vil som oftest bli mer hjemmekjÃĻre. ID-merking: ID-merking av katter er viktig for ÃĨ kunne spore hvor katten hører til om den kommer bort fra sitt hjemsted/begynner ÃĨ vanke hos andre mennesker samt om den skulle bli skadet og trenge hjelp eller dør. Her pÃĨ klinikken fÃĨr vi stadig inn pÃĨkjørte katter som er funnet døde i veikanten. Hvis vi finner ID-chip pÃĨ katten, kan vi gi beskjed til eier om hva som har skjedd og eier slipper ÃĨ gÃĨ i det uvisse. Dyrebeskyttelsen kommer jevnlig til oss med katter til kastrering og ID-merking. Av og til er noen av disse kattene allerede kastrert. Vi tenker da at noen mÃĨ savne katten siden de har kostet pÃĨ en kastrasjon. Men pÃĨ grunn av manglende ID-merking blir disse kattene adoptert til nytt hjem. Vaksinering: Akkurat som mennesker, kan katter smittes av sykdommer vi ikke har god behandling mot. For ÃĨ beskytte seg mot slike sykdommer finnes det vaksiner. Vi oppfordrer til og ønsker at alle katter skal vaksineres mot alvorlige smittsomme sykdommer som det ikke finnes effektiv behandling mot. Vi vaksinerer mot kattepest (felint panleukopenivirus) og katteinfluensa (felin herpesvirus rhinotrakeitt og felint calicivirus).

RÃĨd og nyttig informasjon

Her finner du vÃĨre beste artikler og praktiske rÃĨd for ÃĨ sikre at ditt kjÃĻledyr har en sunn og trygg hverdag hele ÃĨret.

Beskyttelse mot flÃĨtt

NÃĨr det milde vÃĨrvÃĻret kommer blir flÃĨtten aktiv. Hunnen er avhengig av ÃĨ suge blod av mennesker og dyr før den legger egg. FlÃĨttene lever i kratt og tett vegetasjon. SkogflÃĨtten reagerer pÃĨ bevegelse, lukt og lys og setter seg pÃĨ dyr/mennesker nÃĨr de gÃĨr forbi. FlÃĨtten kan overføre smittsomme infeksjonssykdommer som eksempelvis Borreliose og TBE (flÃĨttoverført hjernebetennelse). Symptomer pÃĨ sykdom overført av flÃĨtt kan vÃĻre uspesifikke og det ses redusert almenntilstand som nedsatt appetitt og tretthet. Man kan ogsÃĨ se leddplager, feberperioder og forstørrede lymfeknuter. Diagnosen stilles pÃĨ bakgrunn av symptomer og blodprøveanalyse. For ÃĨ unngÃĨ at hunden blir angrepet av flÃĨtt finnes det flere preparater som kan benyttes. Blant disse preparatene kan drÃĨpene Exspot som dryppes pÃĨ huden og halsbÃĨndet Scalibor nevnes. De midlene som benyttes mot flÃĨtt hos hund kan IKKE benyttes pÃĨ katt. PÃĨ katt benyttes et middel som heter Frontline. Hva gjør du hvis du oppdager flÃĨtt pÃĨ dyret ditt? Dersom flÃĨtten fjernes raskt, er risikoen for overføring av smittsomme sykdommer mindre. I de fleste tilfeller skjer smitteoverføring først etter at det har gÃĨtt 24 timer. Det er derfor viktig ÃĨ undersøke hundens pels og hud daglig i sommermÃĨnedene. FlÃĨttene kan fjernes manuelt hvis man klarer ÃĨ gripe flÃĨttene med neglene helt nede ved huden og trekk den vekk fra huden. UnngÃĨ ÃĨ klemme pÃĨ kroppen til flÃĨtten. Det gjør ingen ting om litt av munndelen til flÃĨtten blir sittende igjen. PÃĨ de fleste klinikker selges det flÃĨttfjernere som kan brukes hvis man ikke ønsker ÃĨ ta i flÃĨtten med fingrene. Etter at flÃĨtten er fjernet, vaskes bittstedet med klorhexidine eller annet desinfiserende middel. Kontakt dyrlege dersom bittstedet utvikler seg og det blir utslett som brer seg rundt bittstedet eller du ser endringer i dyrets almenntilstand.

Jakt med hund

Info til deg som har jakt- eller annen arbeidshund I jakta er hunden i svÃĻrt mye aktivitet. Det er viktig at hunden gradvis tilvennes økt aktivitet pÃĨ forhÃĨnd. En rask og voldsom økning i aktivitetsnivÃĨet kan føre til at hunden fÃĨr muskel/skjelettsmerter, at den oppfattes som stiv og støl. Har du muligheter til det bør du ogsÃĨ gradvis venne den til hardere underlag slik at tredeputene ogsÃĨ rekker ÃĨ tilpasse seg. SÃĨre poter er vondt og er det ille nok, er du uten hund resten av jakta. Nok fettsyrer i maten er viktig for potekvaliteten, og en god potesalve og potesokker kan vÃĻre til hjelp. Skader kan man aldri helt gardere seg mot , men litt forberedelser er viktig ogsÃĨ her. Oppvarming er smart. Tenk ogsÃĨ pÃĨ hvordan terrenget er der du sender hunden. Er det vÃĨtt, vindfullt og kaldt, husk ÃĨ beskytte hunden like mye som deg selv. Dekken og duk er lurt. Ta ogsÃĨ hensyn til evt tidligere skader og kroniske sykdommer hunden din mÃĨtte ha, den skal selvsagt vÃĻre klinisk frisk før du tar den med pÃĨ jakt, og et mÃĨl er ÃĨ unngÃĨ ÃĨ forverre tidligere skader og unngÃĨ at nye oppstÃĨr. Ekstra arbeidsinnsats krever energirik mat. Gradvis tilvenning og oppforing om det trengs i 2 - 3 uker før sesongstart er lurt Vanligvis fÃĨr hunder ett eller to hovedmÃĨltider om dagen. Under hardt arbeid mÃĨ de ha mat oftere. Det er lurt ÃĨ gi en tredjedel av dagsrasjonen som frokost i god tid før oppstart jakt, dvs minst to timer før. Hver annen time kan hunden fÃĨ pÃĨfyll av energi av mat den er vant til ÃĨ spise, men i smÃĨ porsjoner, til arbeidsdagen er slutt. Har den lyst pÃĨ mat etter endt arbeidsøkt, gi den litt ekstra evt det som mÃĨtte vÃĻre igjen etter tilmÃĨlt dagsrasjon. VÃĻr obs pÃĨ at noen hunder ikke har lyst pÃĨ mat i det hele tatt om de har lagt seg til for kvelden, sÃĨ gi jevnlig gjennom dagen. Ikke vÃĻr overrasket om hunden spiser tre ganger mer enn den pleier til vanlig turbruk. Jakthundtørrfor bør ha fettinnhold pÃĨ mellom 20-40 %. Fett er en glimrende energikilde, men for mye fett for fort kan gi diare pga den tunge fordøyeligheten. Proteininnholdet bør ligge mellom 20 og 30 %. Proteiner dvs aminosyrene er viktige byggesteiner for ÃĨ bygge opp og reparere blant annet muskelfibre og celler forøvrig. Protein er ogsÃĨ god energi, men ÂĢdyrereÂģ for kroppen ÃĨ bruke enn fett, og overdrevent proteinforing er ikke bra av andre ÃĨrsaker. Karbohydrater kan utgjøre en tredel av tørrstoffmengden, det bidrar til ÃĨ stabilisere tarmen og dermed forebygger diarè. Det er ogsÃĨ en god energikilde som hunden raskt kan mobilisere energi fra. En hund mister vÃĻske gjennom urin, avføring og pust. Dehydrering pÃĨ 2% er nok til ÃĨ gi 20 % dÃĨrligere yteevne! Vann fÃĨr hunden i seg bÃĨde i mat og vann den drikker, men mange hunder er dÃĨrlige til ÃĨ drikke nok rent vann! Litt smak i vannet gjør at den drikker lettere. Det finnes sports- og nÃĻringsdrikk ogsÃĨ til hund. Høyenergifor er lettfordøyelig og energirikt, og en fordel nÃĨr hunden har stort matbehov sÃĨ slipper magesekken ÃĨ vÃĻre sÃĨ full sÃĨ lenge. Et godt høyenergifor skal ogsÃĨ ha rikelig med antioksydanter da disse trengs for ÃĨ nøytralisere de frie radikalene som frigjøres nÃĨr kroppen har stoffskiftet i høygir. Tilleggsforing kan gjøres med rent fett/smult eller for eksempel vitaminisert vom som er en god fettkilde uten for mye proteiner. Det finnes ogsÃĨ fettrike nÃĻringspastaer ÃĨ fÃĨ kjøpt som er fine spesielt til de med dÃĨrlig apetitt. Alt som inneholder fett harskner, og det skjer fort sÃĨ husk antioksydantbehovet. Slakteavfall er som regel ganske mineralrikt og rÃĨtt kan det inneholde bakterier og toksiner, sÃĨ tenk deg om før du forer med dette og mÃĨten du gjør det pÃĨ. Snakk med oss om disse tingene om du er usikker pÃĨ noe av det, det er ikke alle typer jakt eller arbeid som krever like mye hensyn til mat. Mange ganger kan det holde ÃĨ bruke det vanlige foret men i noe større mengder gjerne fordelt gjennom dagen, evt noe tilskudd de dagene aktiviteten og nÃĻringsbehovet er størst. VÃĨrt viktigste budskap er at du tar vare pÃĨ hunden din. Skitt jakt!

syk hund
Valpesyke

Valpesyke er en akutt og svÃĻrt smittsom virussykdom hos hunder og dyr i hundeslekten (hund, rev, ulv, ilder) Sykdommen forÃĨrsaket av et paramyxovirus og er forkortet CDV (Canine Distemper Virus). Den er en av de mest alvorlige virussykdommene hunder kan ha, og dødelighetsprosenten er høy. De som er mest utsatt er yngre valper, men hunder i alle aldre kan fÃĨ sykdommen. Vaksine forebygger svÃĻrt godt. Katter og mennesker kan ikke bli smittet eller syke av viruset. Det er svÃĻrt sjelden denne sykdommen blir pÃĨvist i Norge, men folk reiser mere og med transport av dyr mellom sør og nord kan det komme virus hit. Det har tidligere kommet smitte til vÃĨre skandinaviske naboland via import av gatehunder fra sør og øst i Europa. NÃĨ er det første tilfellet av valpesyke pÃĨvist her i landet, og det i vÃĨrt fylke (Hedmark). For ÃĨ sette dette i perspektiv er det over 40 ÃĨr siden vi hadde utbrudd av valpesyke sist. FÃĨ dager etter smitte fÃĨr hunden høy feber uten ÃĨ virke syk pÃĨ andre mÃĨter. Etter et par dager med feber blir gjerne temperaturen normal igjen i noen dager eller uker. SÃĨ kan det komme ny temperaturstigning samtidig som hunden fÃĨr øyebetennelse og blir snørrete. Hoste, diarÊ, oppkast, nedsatt apetitt, dehydrering og vekttap er ogsÃĨ vanlige symptomer hos valpesyke hunder. Noen ganger begynner sykdommen med symptomer fra mage og tarm, og luftvegssymptomene kommer litt seinere. Bakterieinfeksjoner pÃĨ toppen av dette kan oppstÃĨ. Hunder kan ogsÃĨ utvikle senskader, som muskelkramper, ukontrollerbare bevegelser, ÂĢrareÂģ fryktreaksjoner og blindhet. Ofte kommer slike sÃĨkalte nervøse symptomer flere uker eller mÃĨneder etter at hunden har friskna til. Selv etter mildt sykdomsforløp kan det oppstÃĨ nevrologiske symptomer i etterkant. I mange tilfeller mÃĨ hunden da avlives selv om den ble frisk av den akutte sykdommen. Viruset smitter gjennom luften og via kontakt med den syke hundens kroppsvÃĻsker. Smitten overføres for det meste til slimhinner i øyne og nese, enten ved direkte kroppskontakt eller via luftbÃĨrne, infiserte vÃĻskedrÃĨper. Diagnosen stilles ut fra de nevnte symptomene og er vanligvis en klinisk diagnose, men prøver vil ofte ogsÃĨ bli tatt. Hundens alder og vaksinestatus kan vÃĻre med pÃĨ ÃĨ lettere stille en diagnose. Ofte vil den endelige diagnosen først komme etter obduksjon. Om du mistenker at hunden din er smittet med valpesyke, ring oss pÃĨ forhÃĨnd. Det er viktig ÃĨ unngÃĨ at den kommer i kontakt med andre hunder. Besøk hos oss mÃĨ derfor planlegges litt, og du vil fÃĨ time nÃĨr det ikke er andre hunder her. Valpesykeviruset finnes det ikke medisiner mot, men evt tilleggsinfeksjoner kan behandles med antibiotika. Støtteterapi som vÃĻske- og smertebehandling kan ogsÃĨ vÃĻre aktuelt. Likevel er det slik at over halvparten av de som blir syke av valpesykevirus dør. Og de som klarer seg blir sjelden sÃĨ friske at de fÃĨr ett godt liv. Noen blir blinde, noen fÃĨr epilepsi eller andre nevrologiske symptomer. Heldigvis finnes det gode vaksiner som forebygger, og valpesyke er en av sykdommene vi vaksinerer mot i det ÃĨrlige vaksineprogrammet. Om din hund kommer til ÃĨrlig helsekontroll passer vi pÃĨ at den fÃĨr tilbud om de riktige og viktige vaksinene. Valpesykevaksinen gir svÃĻrt god beskyttelse mot sykdommen om den blir gitt ved 3mnds alder, nÃĨr hunden er ca ett ÃĨr og deretter hvert 3. ÃĨr hele hundens levetid. Endringer kan komme, men pr dd er dette gjeldende. Husk ÃĨ vaksinere hunden din og minn dine hundeeiervenner pÃĨ det samme!

Hoggorm og bitt

Om vinteren ligger huggormen i dvale. NÃĨr huggormen vÃĨkner fra vinterdvalen er det gjerne kjølig og ormene kan vÃĻre sløve. Da finnes de gjerne pÃĨ steiner hvor de kan bli varme. Utover sommeren nÃĨr det er varmt om dagen kryper de gjerne i skjul men er mere aktive om morgenen og kvelden. Huggormen er aktiv fra omkring april til september. Huggormen biter hvis den blir trampet pÃĨ eller hvis man kommer for nÃĻr. Huggormen er Norges eneste giftige slange. Rundt 30 % av huggormbittene er sÃĨkalte tørrbitt dvs at de ikke inneholder gift. Hva skal jeg gjøre hvis hunden min blir bitt av huggorm? Symptomer pÃĨ bitt med gift kommer raskt og det ses smerte, hevelse og rødme rundt bittstedet. Hunden kan ogsÃĨ utvikle sjokksymptomer og fÃĨ oppkast eller kramper. Huggormbitt kan ogsÃĨ gi senskader som gastrointestinale symptomer, leverskader og nyreskader. Hunder som blir bitt av huggorm skal holdes mest mulig i ro og helst bÃĻres hvis mulig. Bittstedet skal holdes i fred. Blir hunden bitt skal dyrlege alltid kontaktes snarest mulig. Hvor alvorlig bittet er avhengig av størrelsen pÃĨ hunden, hvor pÃĨ hunden bittet er og mengden gift som er sprøytet inn. De siste ÃĨrene har det vÃĻrt diskusjoner i veterinÃĻrmiljøet om bruk av huggormtabletter (Prednisolon) umiddelbart etter huggormbitt. Prednisolonen reduserer hevelsen rundt bittstedet og reduserer dermed smerten, og giften kan spres raskere. Prednisolon kan dermed gi en falsk trygghet for dyreieren da det vil maskere enkelte symptomer. Å gi prednisolontablett kan vÃĻre riktig i enkelte tilfeller hvor hunden f.eks blir bitt i hode/nese/hals regionen eller det f.eks det er en stor hund som ikke kan bÃĻres som befinner seg langt unna dyrlege. Kortison er ingen motgift og dyrlege SKAL alltid kontaktes. Prednisolondosen er 0,5-1mg/kg. Den viktigste behandlingen er i alle tilfeller intravenøs vÃĻskebehandling snarest mulig. VÃĻskebehandlingen demper sjokkutviklingen og reduserer risikoen for senskader. Antiserum brukes til hunder som viser tegn pÃĨ forgiftning og almennpÃĨkjenning. Antibiotika gis ved mistanke om infeksjon. Hunden skal deretter holdes i ro i min 10 dager. Man bør ogsÃĨ følge opp med blodprøvekontroller.

hund jul
Julemat og hund

Juletida betyr mye god mat og godterier for oss mennesker. Det er fristende ÃĨ gi hunden litt ekstra og kose seg med. Man skal da vÃĻre oppmerksom pÃĨ hva man gir. Fet julemat kan føre til diarè og bukspyttkjertelbetennelse. Bukspyttkjertelbetennelse er en alvorlig tilstand som gir sterke buksmerter og oppkast. Bukspyttkjertelbetennelse krever behandling av veterinÃĻr. Hunder som fÃĨr beinbiter har stor risiko for ÃĨ fÃĨ forstoppelse og tarmskader. Kyllingbein kan vÃĻre farlig, da de lett fÃĨr spisse ender som kan lage hull i tarmen. Andre ting pÃĨ middagsbordet som kan gi forgiftning er løk. Løk kan gi alvorlig og livstruende anemi. Stoffet thiosulfate som finnes i løk ødelegger de røde blodcellene. Symptomene utvikler seg over flere dager og hunden viser tegn til slapphet, nedsatt matlyst, bleke slimhinner, respirasjonsproblemer, høy puls, oppkast, diarÊ, gulsott og rød/brun farge pÃĨ urinen. Hold ogsÃĨ hunden unna kakefatet/godtebollen. Sjokolade inneholder stoffet teobromin som er farlig for hunder. Symptomer ses oftest innen 5-24 timer etter inntak. Det kan ses symptomer som oppkast, uro/hyperaktivitet og høy puls. DiarÊ, økt drikkelyst, økt urineringsfrekvens og skjelvinger kan ogsÃĨ ses. I alvorlige tilfeller kan kramper, respirasjonssvikt og koma forekomme. Bukspyttkjertelbetennelse kan forekomme 24-72 timer etter inntak. Druer og rosiner kan gi nyreskade. Symptomer er oppkast, oftest fÃĨ timer etter inntak og innen 24 timer. DÃĨrlig matlyst, diarè, slapphet og økt drikkelyst ses innen timer til fÃĨ dager. Baker du kaker bør du ogsÃĨ passe pÃĨ at hunden ikke sniker seg til en smaksprøve av gjerdeigen. GjÃĻr frigjør alkohol og gass i magsekken. Inntak av rÃĨ gjÃĻrdeig kan gi alkoholforgiftning i tillegg til risiko for utvikling av magesekksutvidelse og magedreining. Symptomer som ses er magesmerter, kvalme, brekninger, oppkast, slapphet, ustøhet og respirasjonsdepresjon. I tilegg til all maten kan ogsÃĨ planter vÃĻre giftige. Julestjerne er ikke giftig men svibel kan vÃĻre irriterende for magesekken og føre til magesmerter. Hunden kan bli kvalm og kaste opp. Diarè kan ogsÃĨ forekomme. PÃĨ juleaften mÃĨ man passe pÃĨ ÃĨ ikke la pakkebÃĨndet fra pakkene ligge ubevoktet. PakkebÃĨnd er morsomme ÃĨ leke med. Men om hunden skulle tygge i seg den, kan tarmene snøres sammen og skjÃĻres i stykker, med skadede tarmpartier som følge. Pass ogsÃĨ pÃĨ at hunden ikke fÃĨr tak i barnas leker. Leker kan lett tygges i stykker og feste seg i tarmen. Er du usikker pÃĨ om hunden din har blitt forgiftet kontakt alltid nÃĻrmeste veterinÃĻr for rÃĨd.

hund rumpe
Prostata problemer hos hund

Hos hannhund sitter det en kjertel ved urinrøret som heter prostata. Prostata leverer vÃĻske til hundens sÃĻd. Kjertelen kan gi problemer hvis denne blir for stor. Normalt sett vokser prostata gjennom hele livet, men det blir problemer hvis det blir overvekst. Det er det som kalles forstørret prostata eller Benign Prostata Hyperplasi (BPH). Kastrerte hunder har en lavere nivÃĨ av testosteron og sliter derfor ikke med forstørret prostata/BPH. Symptomer pÃĨ BPH kan vÃĻre blod i urinen, bakterier i prostata eller urinblÃĻren, nedsatt sÃĻdkvalitet, spenninger eller smerter i bekkenet og/eller ubehag eller uro ved avføring. Avføringen ser da typisk flat ut. Symptomene kommer gjerne snikende og derfor er det en god ide ÃĨ fÃĨ hunden undersøkt hos veterinÃĻr. Blir overvekst av prostata/BPH oppdaget tidlig i sykdomsforløpet, er det enklere ÃĨ behandle. GÃĨr hunden lenge med forstørret prostata, kan sykdommen bli kronisk med cyster eller infeksjon. Dette krever mer omfattende behandling. VeterinÃĻren kan undersøke hundens prostata klinisk ved ÃĨ kjenne direkte pÃĨ den for vurdering av størrelse og eventuell ømhet. Det er ikke alltid like lett ÃĨ gjøre en grundig klinisk undersøkelse pÃĨ grunn av individforskjeller, og vi er derfor glade for at det har kommet en blodprøveanalyse som slÃĨr ut hvis prostata har overvekst! Denne testen heter CPSE (Canine Prostata Specific Esterase) og vi kan kjøre den her hos oss! Det er en god ide ÃĨ ta en blodprøve ved den ÃĨrlige helsekontrollen hos hannhunder over 6 ÃĨr, hannhunder i avl eller hunder med symptomer pÃĨ BPH. Hvis CPSE testen er positiv, anbefales en ultralyd for ÃĨ se pÃĨ strukturen til prostata og eventuell annen patologi som cyster, kroniske forandringer eller andre unormale tilstander.

Følg oss

Instagram

Se bilder og videoer fra hverdagen hos oss i klinikken.

facebook

Facebook

Følg oss for viktige nyheter, tips og rÃĨd om dyrehelse.

bottom of page